Bestemme over livet?

Tro det eller ei, men det er ferie! Hvis jeg skal være presis har det vært ferie i seks og en halv dag nå, og det er bare to dager igjen. Ikke at det stopper meg fra å være en aktiv blogger, nei, her er det fullt kjør døgnet rundt og jeg har tenkt så det knaker hele ferien på hva jeg skal skrive om i dette innlegget. Jeg har hatt en del ideer også, men jeg syns ingen av dem var så veldig interessante å skrive om. Jeg kunne for eksempel valgt et av disse temaene; regn, snø, sludd, sørpe, dårlig vær generelt, konsekvensene av og ikke få bagasjen sin før etter fire dager i kalde nord, trynings på isen, forkjølelse eller bare skrive om alle de dårlige filmene jeg har sett.

Dessverre for dere lesere ble det ingen av disse sakene jeg valgte å skrive om, for i går hørte jeg nemlig noe som ga meg en lang og god latterkrampe. Og det er dette jeg skal skrive litt om nå.
Greit. Som sagt var inspirasjonen til dette innlegget noe jeg hørte. For å være mer presis noe jeg hørte i en reklame på tv Norge. Reklamen var en liten snutt av et innlegg som skulle være med i aktuelt, sporten og været og det var filmet et par bare kvinnebryster mens en stemme fortalte at en kvinne skulle fjerne brystene sine i frykt for brystkreft.

I FRYKT for brystkreft. Hva syns dere om det kjære, kjære lesere? Høres det ut som en god ide? Noe som forhindrer en katastrofe? Jeg for min del klarte ikke å stoppe og le. Det var så hysterisk morsomt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg mener, det er bra å ta visse forhåndsregler her i livet, men å fjerne brystene sine bare i tilfelle man får brystkreft en eller annen gang? Det er som at jeg skulle tatt livet av meg her og nå bare fordi jeg er redd for å dø, og jeg kommer jo til å gjøre det en vakker dag, hvorfor ikke bare bli ferdig med det liksom?
Jeg bestemte meg for å se på dette tilsynelatende hysterisk morsomme programmet. Men etter jeg hadde sett det, og en liten oppfølger på frokost-tv om samme saken, fikk jeg et litt annet innblikk. Saken var nemlig den at denne kvinnen som fjernet brystene sine, hadde et gen som gjorde at hun hadde ca. 70% sjanse for å få brystkreft. Hun hadde mann og tre barn og både moren og bestemoren hennes hadde dødd av denne typen kreft.

Jeg var tvunget til å innrømme at det ikke var like morsomt som det virket på reklamen, men jeg syns det var ganske interessant så jeg fortsatte å se på. Damen begrunnet valget hun hadde gjort med at hun var gift, hadde barn og ikke trengte eggstokkene (som måtte opereres bort pga. dette) lengre. Hun fikk også nye, kunstige bryster etter en stund, som så normalt ut under genseren. Og hun sa at hvis det kunne redde livet hennes så gjorde hun heller det enn å vente på å dø.

Men her dukker det opp en del spørsmål i hodet mitt. Selv om det er 70% sjanse for at hun får kreft, er det ikke litt vel… hva skal jeg si… overbeskyttende og drastisk å gjøre noe slikt? Man kan regne ut risikoer for alt mulig, og noen ganger ser det ikke helt bra ut, men skal man, og hvordan skal man forsikre seg mot alt det som finnes i denne verdenen? Jeg mener, hvis jeg skal ut i krig og det er 60% sjanse for at jeg mister et ben. Skal jeg da amputere benet pent og rolig før jeg drar? Bare for å være litt på forskudd? Tenk om jeg ikke hadde mistet benet i den krigen da, da er det jo litt kjedelig å ha ett ben for lite! Og jeg kan skjønne at i spesielle situasjoner, så er kanskje denne løsningen den beste. For eksempel for damen med mann og barn, men jeg valgte å ta opp dette fordi det er en del av hvordan samfunnet vårt er, eller kanskje kommer til å bli. Man finner stadig nye teknologier og medisiner og slike ting, men burde vi ikke la noe gå sin gang? Skal vi kontrollere absolutt alt i verden? Det er et spørsmål som fasinerer meg og som jeg tenker mye på, og jeg håper noen av dere, kjære lesere, kan gjøre det samme etter å ha lest denne fine avhandlingen i dag:)

Idealtid

Heisann sveisann!

Denne uken har vi hatt om grammatikk i det norske språket og hva om skiller norsk fra andre språk. Jeg syns det har vært litt mye fakta på kort tid, men jeg prøver så godt jeg kan å lære meg det. Vi har også fått en ny bloggoppgave. Denne gangen kunne vi velge fritt hva vi skulle skrive om, det eneste kriteriet var at det var relatert til norskfaget. Så, i denne sammenhengen har jeg valgt å skrive litt om en novelle som jeg liker godt. Den er skrevet av den kjente forfatteren Lars Saabye Christensen og den heter ”Idealtid”.

Novellen handler om to gutter som mest sannsynlig er rundt 14 års alderen. De skal ha et påskeskirenn, som de har hvert år sammen med flere familier. For å vinne rennet skal man gå på en idealtid. Denne idealtiden er bestemt av alle foreldrene før rennet starter. Det er altså ikke om å gjøre å komme først i mål, men å gå på en akkurat passe tid. Men dette året gjør de to guttene noe de aldri har gjort før. De starter rennet, men tar en annen løype. De går en lang tur alene, og på veien møter de to jenter fra klassen. På vei hjem kysser de jentene, sannsynligvis for 1 gang. De kommer sent hjem, men foreldrene kjefter ikke på dem, selv om guttene hadde forventet det. Den natten har en av guttene en drøm om en klokkeforretning, hvor det var tusenvis av klokker, men ingen viste samme tid.

Nå skal jeg prøve meg på en liten tolkning av novellen, så dette er mine tanker om hva jeg tror forfatteren vil få fram: Det faktum at guttene velger en annen løype enn den foreldrene hadde lagt opp for dem, tror jeg er et tegn på idealtiden deres. Og når jeg sier idealtiden deres så mener jeg at det finnes en tid for alt. Det finnes en tid for å begynne i barnehagen, på skolen, og det finnes en tid for å vokse opp. Med det mener jeg at livet er en idealtid, men at alle har forskjellig idealtid! Denne gangen var det de to guttene sin tid til å gjøre noen selvstendige valg og gå sin egen vei.

Jeg tror foreldrene var klar over at denne tiden ville komme, og at det var derfor de reagerte som de gjorde. De skjønte at nå begynner guttene å vokse opp, og det er bare sånn det er. Alle må igjennom det en eller annen gang, og foreldrene har opplevd det de også, så de skjønte hva de gikk igjennom. De forsto at dette er en utforsking og eksprementeringsfase hvor de kommer til å lære mye, men at det også kommer til å gå over.

Drømmen til den ene av guttene var veldig viktig i denne novellen. Jeg har tolket de mange urene og de forskjellige tidene som et symbol på livets idealtid. At alle har sin idealtid, men at den er forskjellig fra person til person. Jeg kunne sagt mye mer om denne novellen, for den er veldig interessant, men tror det holder for denne gang. Så kan jeg avslutte med å fortelle hvorfor jeg liker den så godt. Det er nettopp fordi den er et eksempel på hva som skjer i ungdomstiden og den viser også at det er en normal prosess som alle skal igjennom.

Sammenligning

Jeg har valgt å sammenligne disse tre bloggene: En blogg om gatemote i Oslo, en blogg av Petter Solberg og en blogg om en svenske som bor i Norge. Oppgaven var som følger: Sammenlign tre blogger med tanke på utforming, oversikt, funksjon osv. Grunngi hva du liker/ ikke liker ved bloggene.

Bloggen om gatemote i Oslo synes jeg, uavhengig om jeg er så veldig interessert i innholdet, hadde en fin utforming. Den var ganske enkel og grei, men den var også ren og stilfull. Dette gjorde at siden jeg likte det som var der, ikke ble forstyrret av andre unødvendige ting, men ble mer interessert i resten av bloggen. Dette var helt omvendt av Petter Solberg sin blogg, for her var det så mye krimskrams at jeg ble helt forvirret. Jeg måtte bruke en god del tid på å finne ut hva som var hva fordi det var så mye forskjellig der. Det kan jo være greit å ha noen av de "applikasjonene" han har der, men jeg synes det ble litt vel mye. Jeg skal ikke si at den var kjedelig, men det ble bare litt for mye av det gode. Bortsett fra dette så synes jeg det var kult at han hadde bilde av seg selv som bakgrunn, det gav et plusspoeng til utformingen. Den siste bloggens utforming var enda enklere og enda greiere enn den første. Her har svensken satset på rema 1000 sitt uttrykk "det enkle er ofte det beste" og jeg liker det! Det var en fin blåfarge som bakgrunn, men jeg syns det kunne vært litt variasjon på en eller annen måte.

Med tanke på oversikt i disse tre bloggene vil jeg si at den første og den siste var best. Her kunne man se ganske kjapt hva man kunne trykke på for å få vite mer, og det var satt sammen på en slik måte at det hang sammen. På Petter Solberg sin blogg synes jeg ikke det var så veldig lett å få god oversikt. Den er ganske rotete, og det er så mange ting der at jeg blir forvirret og ikke vet hva som hører til hva.

Alle de tre bloggene har en eller flere funksjoner. Men alle er ikke like nødvendige og noen kan gi bloggen et negativt inntrykk. Når jeg sier dette tenker jeg på Petter Solberg sin blogg. Han har som jeg sa tidligere litt for mange ting på bloggen sin. For å nevne noen: VG nett linker, nyhetsartikler, annonser fra google og mms. Gatemote i Oslo bloggen syns jeg er den med best funksjon. Her har du tre hovedkategorier som forteller det viktigste om det bloggen handler om, nemlig gatemote i Oslo. Den siste bloggen, om svensken i Norge er helt grei med tanke på funksjon. Den inneholder minimalt med lenker og pekere, kunne kanskje vært noe ekstra her, men den fungerer fint.

I mine øyne var Petter Solberg sin blogg dårligst. Det tok for lang tid å finne frem til det jeg ville der. Det kunne vært moro med noen av de "applikasjonene" han hadde, men jeg syns det ble for mye. Den bloggen jeg likte best av disse tre var den om gatemote i Oslo. Den hadde ikke noe unødvendig, men det som var der var både fint og oversiktlig.