Tro det eller ei, men det er ferie! Hvis jeg skal være presis har det vært ferie i seks og en halv dag nå, og det er bare to dager igjen. Ikke at det stopper meg fra å være en aktiv blogger, nei, her er det fullt kjør døgnet rundt og jeg har tenkt så det knaker hele ferien på hva jeg skal skrive om i dette innlegget. Jeg har hatt en del ideer også, men jeg syns ingen av dem var så veldig interessante å skrive om. Jeg kunne for eksempel valgt et av disse temaene; regn, snø, sludd, sørpe, dårlig vær generelt, konsekvensene av og ikke få bagasjen sin før etter fire dager i kalde nord, trynings på isen, forkjølelse eller bare skrive om alle de dårlige filmene jeg har sett.
Dessverre for dere lesere ble det ingen av disse sakene jeg valgte å skrive om, for i går hørte jeg nemlig noe som ga meg en lang og god latterkrampe. Og det er dette jeg skal skrive litt om nå.
Greit. Som sagt var inspirasjonen til dette innlegget noe jeg hørte. For å være mer presis noe jeg hørte i en reklame på tv Norge. Reklamen var en liten snutt av et innlegg som skulle være med i aktuelt, sporten og været og det var filmet et par bare kvinnebryster mens en stemme fortalte at en kvinne skulle fjerne brystene sine i frykt for brystkreft.
I FRYKT for brystkreft. Hva syns dere om det kjære, kjære lesere? Høres det ut som en god ide? Noe som forhindrer en katastrofe? Jeg for min del klarte ikke å stoppe og le. Det var så hysterisk morsomt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg mener, det er bra å ta visse forhåndsregler her i livet, men å fjerne brystene sine bare i tilfelle man får brystkreft en eller annen gang? Det er som at jeg skulle tatt livet av meg her og nå bare fordi jeg er redd for å dø, og jeg kommer jo til å gjøre det en vakker dag, hvorfor ikke bare bli ferdig med det liksom?
Jeg bestemte meg for å se på dette tilsynelatende hysterisk morsomme programmet. Men etter jeg hadde sett det, og en liten oppfølger på frokost-tv om samme saken, fikk jeg et litt annet innblikk. Saken var nemlig den at denne kvinnen som fjernet brystene sine, hadde et gen som gjorde at hun hadde ca. 70% sjanse for å få brystkreft. Hun hadde mann og tre barn og både moren og bestemoren hennes hadde dødd av denne typen kreft.
Jeg var tvunget til å innrømme at det ikke var like morsomt som det virket på reklamen, men jeg syns det var ganske interessant så jeg fortsatte å se på. Damen begrunnet valget hun hadde gjort med at hun var gift, hadde barn og ikke trengte eggstokkene (som måtte opereres bort pga. dette) lengre. Hun fikk også nye, kunstige bryster etter en stund, som så normalt ut under genseren. Og hun sa at hvis det kunne redde livet hennes så gjorde hun heller det enn å vente på å dø.
Men her dukker det opp en del spørsmål i hodet mitt. Selv om det er 70% sjanse for at hun får kreft, er det ikke litt vel… hva skal jeg si… overbeskyttende og drastisk å gjøre noe slikt? Man kan regne ut risikoer for alt mulig, og noen ganger ser det ikke helt bra ut, men skal man, og hvordan skal man forsikre seg mot alt det som finnes i denne verdenen? Jeg mener, hvis jeg skal ut i krig og det er 60% sjanse for at jeg mister et ben. Skal jeg da amputere benet pent og rolig før jeg drar? Bare for å være litt på forskudd? Tenk om jeg ikke hadde mistet benet i den krigen da, da er det jo litt kjedelig å ha ett ben for lite! Og jeg kan skjønne at i spesielle situasjoner, så er kanskje denne løsningen den beste. For eksempel for damen med mann og barn, men jeg valgte å ta opp dette fordi det er en del av hvordan samfunnet vårt er, eller kanskje kommer til å bli. Man finner stadig nye teknologier og medisiner og slike ting, men burde vi ikke la noe gå sin gang? Skal vi kontrollere absolutt alt i verden? Det er et spørsmål som fasinerer meg og som jeg tenker mye på, og jeg håper noen av dere, kjære lesere, kan gjøre det samme etter å ha lest denne fine avhandlingen i dag:)
Dessverre for dere lesere ble det ingen av disse sakene jeg valgte å skrive om, for i går hørte jeg nemlig noe som ga meg en lang og god latterkrampe. Og det er dette jeg skal skrive litt om nå.
Greit. Som sagt var inspirasjonen til dette innlegget noe jeg hørte. For å være mer presis noe jeg hørte i en reklame på tv Norge. Reklamen var en liten snutt av et innlegg som skulle være med i aktuelt, sporten og været og det var filmet et par bare kvinnebryster mens en stemme fortalte at en kvinne skulle fjerne brystene sine i frykt for brystkreft.
I FRYKT for brystkreft. Hva syns dere om det kjære, kjære lesere? Høres det ut som en god ide? Noe som forhindrer en katastrofe? Jeg for min del klarte ikke å stoppe og le. Det var så hysterisk morsomt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg mener, det er bra å ta visse forhåndsregler her i livet, men å fjerne brystene sine bare i tilfelle man får brystkreft en eller annen gang? Det er som at jeg skulle tatt livet av meg her og nå bare fordi jeg er redd for å dø, og jeg kommer jo til å gjøre det en vakker dag, hvorfor ikke bare bli ferdig med det liksom?
Jeg bestemte meg for å se på dette tilsynelatende hysterisk morsomme programmet. Men etter jeg hadde sett det, og en liten oppfølger på frokost-tv om samme saken, fikk jeg et litt annet innblikk. Saken var nemlig den at denne kvinnen som fjernet brystene sine, hadde et gen som gjorde at hun hadde ca. 70% sjanse for å få brystkreft. Hun hadde mann og tre barn og både moren og bestemoren hennes hadde dødd av denne typen kreft.
Jeg var tvunget til å innrømme at det ikke var like morsomt som det virket på reklamen, men jeg syns det var ganske interessant så jeg fortsatte å se på. Damen begrunnet valget hun hadde gjort med at hun var gift, hadde barn og ikke trengte eggstokkene (som måtte opereres bort pga. dette) lengre. Hun fikk også nye, kunstige bryster etter en stund, som så normalt ut under genseren. Og hun sa at hvis det kunne redde livet hennes så gjorde hun heller det enn å vente på å dø.
Men her dukker det opp en del spørsmål i hodet mitt. Selv om det er 70% sjanse for at hun får kreft, er det ikke litt vel… hva skal jeg si… overbeskyttende og drastisk å gjøre noe slikt? Man kan regne ut risikoer for alt mulig, og noen ganger ser det ikke helt bra ut, men skal man, og hvordan skal man forsikre seg mot alt det som finnes i denne verdenen? Jeg mener, hvis jeg skal ut i krig og det er 60% sjanse for at jeg mister et ben. Skal jeg da amputere benet pent og rolig før jeg drar? Bare for å være litt på forskudd? Tenk om jeg ikke hadde mistet benet i den krigen da, da er det jo litt kjedelig å ha ett ben for lite! Og jeg kan skjønne at i spesielle situasjoner, så er kanskje denne løsningen den beste. For eksempel for damen med mann og barn, men jeg valgte å ta opp dette fordi det er en del av hvordan samfunnet vårt er, eller kanskje kommer til å bli. Man finner stadig nye teknologier og medisiner og slike ting, men burde vi ikke la noe gå sin gang? Skal vi kontrollere absolutt alt i verden? Det er et spørsmål som fasinerer meg og som jeg tenker mye på, og jeg håper noen av dere, kjære lesere, kan gjøre det samme etter å ha lest denne fine avhandlingen i dag:)
6 kommentarer:
Ine, du tenker på så mye rart du! men det er jo sant! én skal leve livet mens én kan!:)
foresten.. du er jo superflink jo!! jeg skal sette deg på sånn feed eller hva det nå heter!
Kloke, velvalgte og morsomme ord om et viktig tema! Jeg er enig med Malin, her er det kvalitet på blogginga! (Og puppebildet er på grensen, men det får passere for denne gang ;))
Bra innlegg! Liker tankene dine...
haha:p morsomt innlegg ine! kjempe flink du er til å blogge;)
Herlig! Måtte trekke på smilebåndet et par ganger i løpet av lesingen. Tommel opp :)
Hei, kjempebra blogg:) Du skriver dritbra, og emnet er jo interessant. Men i og med at dette med å fjerne brystene mot kreft var fremmed for deg, så tenkte jeg jeg skulle skrive litt mer om det. Er selv i en familie med ganske mange kreftgener, og jeg har opplevd at forferdelige ting har skjedd eller nesten skjedd med folk som har stått meg nær. Slekta har hatt mange tilfeller av kreft, og det er skremmende. For meg har vært snakk om å ta en del DNA tester, men jeg vet ikke helt om jeg vil vite resultatet. Jeg har mange ganger fått høre at jeg burde begynne å sjekke puppene mine for svulster når jeg kom i 20-åra. Kort tid til, jeg har tenkt mye på hele greia. Tenk å ha en hverdag der du vet at det er stor sjanse for kreft. Og at du knar etter svulster et par ganger i uka, tenker kanskje mer og mer på døden, blir mer og mer paranoid... At brystene dine liksom blir en forbannelse. Desperate folk gjør desperate ting, vet du, og jeg skjønner dem egentlig ganske godt. 70% er faktisk temmelig stor sjanse for død. Man kan havne i en situasjon der men virkelig må vurdere om man skal gjøre noe sånt for å øke sine sjanser til å overleve. Håper inderlig at det ikke blir meg eller flere folk jeg er glad i.
Det var rart å se deg skrive så...lett om dette her. Men du har jo rett i at man må konsentrere seg om livet. Og det var egentlig litt deilig å lese noe om brystkreft som ikke var så sinnssykt gravalvorlig, så takk for det.
Legg inn en kommentar