Heisann sveisann!
Denne uken har vi hatt om grammatikk i det norske språket og hva om skiller norsk fra andre språk. Jeg syns det har vært litt mye fakta på kort tid, men jeg prøver så godt jeg kan å lære meg det. Vi har også fått en ny bloggoppgave. Denne gangen kunne vi velge fritt hva vi skulle skrive om, det eneste kriteriet var at det var relatert til norskfaget. Så, i denne sammenhengen har jeg valgt å skrive litt om en novelle som jeg liker godt. Den er skrevet av den kjente forfatteren Lars Saabye Christensen og den heter ”Idealtid”.
Novellen handler om to gutter som mest sannsynlig er rundt 14 års alderen. De skal ha et påskeskirenn, som de har hvert år sammen med flere familier. For å vinne rennet ska
l man gå på en idealtid. Denne idealtiden er bestemt av alle foreldrene før rennet starter. Det er altså ikke om å gjøre å komme først i mål, men å gå på en akkurat passe tid. Men dette året gjør de to guttene noe de aldri har gjort før. De starter rennet, men tar en annen løype. De går en lang tur alene, og på veien møter de to jenter fra klassen. På vei hjem kysser de jentene, sannsynligvis for 1 gang. De kommer sent hjem, men foreldrene kjefter ikke på dem, selv om guttene hadde forventet det. Den natten har en av guttene en drøm om en klokkeforretning, hvor det var tusenvis av klokker, men ingen viste samme tid.
Nå skal jeg prøve meg på en liten tolkning av novellen, så dette er mine tanker om hva jeg tror forfatteren vil få fram: Det faktum at guttene velger en annen løype enn den foreldrene hadde lagt opp for dem, tror jeg er et tegn på idealtiden deres. Og når jeg sier idealtiden deres så mener jeg at det finnes en tid for alt. Det finnes en tid for å begynne i barnehagen, på skolen, og det finnes en tid for å vokse opp. Med det mener jeg at livet er en idealtid, men at alle har forskjellig idealtid! Denne gangen var det de to guttene sin tid til å gjøre noen selvstendige valg og gå sin egen vei.
Jeg tror foreldrene var klar over at denne tiden ville komme, og at det var derfor de reagerte som de gjorde. De skjønte at nå begynner guttene å vokse opp, og det er bare sånn det er. Alle må igjennom det en eller annen gang, og foreldrene har opplevd det de også, så de skjønte hva de gikk igjennom. De forsto at dette er en utforsking og eksprementeringsfase hvor de kommer til å lære mye, men at det også kommer til å gå over.
Drømmen til den ene av guttene var veldig viktig i denne novellen. Jeg har tolket de mange urene og de forskjellige tidene som et symbol på livets idealtid. At alle har sin idealtid, men at den er forskjellig fra person til person. Jeg kunne sagt mye mer om denne novellen, for den er veldig interessant, men tror det holder for denne gang. Så kan jeg avslutte med å fortelle hvorfor jeg liker den så godt. Det er nettopp fordi den er et eksempel på hva som skjer i ungdomstiden og den viser også at det er en normal prosess som alle skal igjennom.
Denne uken har vi hatt om grammatikk i det norske språket og hva om skiller norsk fra andre språk. Jeg syns det har vært litt mye fakta på kort tid, men jeg prøver så godt jeg kan å lære meg det. Vi har også fått en ny bloggoppgave. Denne gangen kunne vi velge fritt hva vi skulle skrive om, det eneste kriteriet var at det var relatert til norskfaget. Så, i denne sammenhengen har jeg valgt å skrive litt om en novelle som jeg liker godt. Den er skrevet av den kjente forfatteren Lars Saabye Christensen og den heter ”Idealtid”.
Novellen handler om to gutter som mest sannsynlig er rundt 14 års alderen. De skal ha et påskeskirenn, som de har hvert år sammen med flere familier. For å vinne rennet ska
l man gå på en idealtid. Denne idealtiden er bestemt av alle foreldrene før rennet starter. Det er altså ikke om å gjøre å komme først i mål, men å gå på en akkurat passe tid. Men dette året gjør de to guttene noe de aldri har gjort før. De starter rennet, men tar en annen løype. De går en lang tur alene, og på veien møter de to jenter fra klassen. På vei hjem kysser de jentene, sannsynligvis for 1 gang. De kommer sent hjem, men foreldrene kjefter ikke på dem, selv om guttene hadde forventet det. Den natten har en av guttene en drøm om en klokkeforretning, hvor det var tusenvis av klokker, men ingen viste samme tid.Nå skal jeg prøve meg på en liten tolkning av novellen, så dette er mine tanker om hva jeg tror forfatteren vil få fram: Det faktum at guttene velger en annen løype enn den foreldrene hadde lagt opp for dem, tror jeg er et tegn på idealtiden deres. Og når jeg sier idealtiden deres så mener jeg at det finnes en tid for alt. Det finnes en tid for å begynne i barnehagen, på skolen, og det finnes en tid for å vokse opp. Med det mener jeg at livet er en idealtid, men at alle har forskjellig idealtid! Denne gangen var det de to guttene sin tid til å gjøre noen selvstendige valg og gå sin egen vei.
Jeg tror foreldrene var klar over at denne tiden ville komme, og at det var derfor de reagerte som de gjorde. De skjønte at nå begynner guttene å vokse opp, og det er bare sånn det er. Alle må igjennom det en eller annen gang, og foreldrene har opplevd det de også, så de skjønte hva de gikk igjennom. De forsto at dette er en utforsking og eksprementeringsfase hvor de kommer til å lære mye, men at det også kommer til å gå over.
Drømmen til den ene av guttene var veldig viktig i denne novellen. Jeg har tolket de mange urene og de forskjellige tidene som et symbol på livets idealtid. At alle har sin idealtid, men at den er forskjellig fra person til person. Jeg kunne sagt mye mer om denne novellen, for den er veldig interessant, men tror det holder for denne gang. Så kan jeg avslutte med å fortelle hvorfor jeg liker den så godt. Det er nettopp fordi den er et eksempel på hva som skjer i ungdomstiden og den viser også at det er en normal prosess som alle skal igjennom.
2 kommentarer:
Tusen takk for dette. Det var veldig bra og jeg fikk masse nyttig info om Idealtid novelle til Muntlig prøve eksamen jeg skal ha :P
så herlig! lykke til, håper det går bra:)
Legg inn en kommentar