Vår gruppe (Rishab, Vilde og jeg) hadde om lyrikeren Kolbein Falkeid. Hvis jeg skal skrive en veldig kort oppsummering av det vi presenterte vil det kun bli det viktigste. Det er selvfølgelig mye mer å si om denne mannen, men her kommer kortversjonen.
Kolbein Falkeid ble født i Haugesund i 1933. Han har ikke bare skrevet dikt, men også skuespill. I tillegg har han skrevet mange av visesangene til den kjente norske gruppa ”VAMP”.
Han er en moderne dikter som holder til i perioden vi kaller modernismen. Denne perioden kjennetegnes av at den fremhever det nye og bryter ofte med tradisjonelle uttrykksformer. Perioden kjennetegnes også av eksperimentering, fremskrittstro og såkalt kunstnerisk frigjøring. Diktene til Kolbein Falkeid uttrykker ofte en global forståelse og internasjonal solidaritet.
Diktet ”Nå” (skroll litt ned på Maria's blogg så finner du det)
Her er vår korte, overfladiske analyse av diktet: Vi får en følelse av at dette er oppfordringer som kommer fra en person som snakker av egen erfaring. Kanskje dikteren er frustrert fordi han ikke har tatt sjanser der han hadde mulighet til det. Kanskje ser han bedre enn oss andre hvilke ødeleggelser som foregår i naturen rundt oss. Kanskje ser han ansvarsfraskrivelsen i samfunnet og hos det enkelte individ. Han prøver i alle fall å oppfordre alle som leser diktet til å ta ansvar, og å ta sjansene mens man har dem. Å leve livet her og nå, å gripe dagen.
Jeg synes det var helt OK å jobbe på denne måten, det var ganske stressende på grunn av den korte tiden vi fikk, men det var greit å bli ferdig på skolen. Man lærte en del om sitt eget stoff, men kanskje ikke like mye av de andres fordi man gjerne er mest konsentrert om sin egen fremføring. Men jeg synes det er en fin variasjon i den ellers ganske så ensformige skolehverdagen;)
onsdag 23. april 2008
onsdag 16. april 2008
Lang tittel!
Denne uken har jeg skrevet om noe jeg synes er veldig viktig, og dette er mine tanker om temaet, så ingen må ta det personlig eller bli fornærmet på noen måte;)
DISKRIMINERING AV MUSLIMSKE KVINNER I NORGE
Muslimske kvinner i Norge har et dilemma; de blir utsatt for press både hjemmefra (fra religionen) og fra resten av det norske samfunnet. Hva eller hvem skal de forholde seg til? Skal de leve opp til alle skikker og tradisjoner i islam og samtidig risikere å ikke leve et best mulig liv i Norge? Eller skal de ”svikte” religionen sin for å bli godtatt i det norske samfunnet?
Likestilling mellom kvinner og menn har ennå ikke kommet så langt som den burde og i islam er dette ekstra tydelig. I de muslimske landene rundt om i verden er kvinnene til for å vaske, lage mat og føde barn. Dessverre er det ofte også slik med de muslimske kvinnene i Norge. De blir ofte undertrykt av mennene sine, eller rett og slett religionen sin. Nå må jeg også nevne at jeg ikke prøver å fremstille muslimske menn som overgripere og potensielle terrorister. Ei heller prøver jeg å fremstille muslimske kvinner som ofre for sine patriarkalske menn. Det jeg vil fram til er at islam er en religion som undertrykker og diskriminerer kvinner, men at det ikke behøver å være slik. Dette har vi gode eksempler på her i Norge, men siden jeg har valgt å skive om den store gruppen som faktisk blir undertrykt og diskriminert, så holder jeg meg til det.
For noen måneder siden ble muslimske Kadra (fra Somalia og bor i Norge) overfalt på åpen gate av åtte muslimske personer. De skrek at hun hadde tråkket på Koranen og gjort skam på Allah. Bakgrunnen for overfallet var nettopp det at Kadra etterlyser en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har. Hun mener at Koranens syn på kvinner bør tolkes på nytt og dette synes jeg hun har helt rett i. I KRL- timene på ungdomsskolen var jeg ivrig etter å lære, og en ting jeg lærte var at Koranen sier at det skal være likestilling mellom kvinner og menn. De som har greid å få dette til å høres ut som ”kvinnene er mennenes slaver” må virkelig ha overanalysert Koranen på høyt nivå.
Når vi snakker om Koranen og hva den sier eller ikke sier, så kommer man fort inn på temaet omskjæring. Jeg respekterer islam og deres skikker, tradisjoner og ritualer. Men, muslimene sier at de lever etter Koranen fordi den er Guds ord. Problemet her er at det ikke står noen steder at det er et religiøst krav at kvinner skal omskjæres. Denne skikken er faktisk eldre enn islam og den er helt grusom. Det foregår ved at en person (gjerne en uautorisert person) skraper ut og fjerner deler av underlivet på en jente og så syr igjen. Den mest alvorlige formen for omskjæring er det kun èn cm. åpning igjen. Flere av kvinnene brekker kragebeinet eller lårbeinet, fordi de må holdes nede. Omskjæringen foregår uten bedøvelse. Kvinner som har opplevd dette beskriver det som et helvete. De sier det føles ut som om en tornebusk blir dratt gjennom et betent sår hver gang de rører på seg. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å late vannet eller ha mensen. Og for ikke å snakke om å føde! Mange av kvinnene må skjæres opp, og det er flere som dør under fødsel enn de som ikke er omskjært. I Norge i dag bor det omtrent ti tusen omskjærte kvinner, og selv om det er ulovlig så vet man at noen sender jenter til utlandet for å få dette gjort. Det er som sagt en eldgammel skikk og det er ikke et krav i islam at dette blir utført. Derfor er det helt meningsløst. Det eneste som skjer er at kvinnene ødelegges – mange for resten av live
t.
At kvinner skal bruke hijab sier Koranen heller ingenting om. Likevel blir mange jenter og kvinner tvunget til å gå med dette. Jeg kjenner pakistanske jenter som har på seg hijab når de drar hjemmefra. Så skifter de på vei til og fra skolen, nettopp fordi de vil ”passe inn” her i Norge samtidig som de ikke tør å si nei til foreldrene. En annen sak som er vanlig for pakistanske jenter er at de ikke får lov å ha norsk kjæreste. Sex før ekteskapet er strengt forbudt, men for gutter er det akseptert. Noen av kvinnene er så redde for at jomfruhinna ikke er der når de gifter seg at de får utført plastiske operasjoner. Hvorfor får ikke alle kvinnene velge disse tingene selv?
Arrangert ekteskap er et godt eksempel på at valgfriheten og da også ytringsfriheten nesten ikke eksisterer for mange muslimske kvinner. Tenk om du har levd i Norge hele ditt liv, så plutselig en dag sier foreldrene dine ”Nå skal du dra til Pakistan og gifte deg med fetterren din.” For et forferdelig sjokk! Kanskje du allerede har en kjæreste hjemme i Norge, hva skal du gjøre? Hvis jenta protesterer blir hun ofte truet med fysisk eller psykisk vold, og jenta vil naturligvis ikke bryte alle bånd med familien sin. Dermed har hun ikke stort valg og må dra til Pakistan og gifte seg med en hun kanskje aldri har møtt. Er det en tradisjon eller en skikk i islam at foreldre tvinger datteren sin til å gifte seg med en hun ikke vil gifte seg med? De eneste som har en sjanse til å tjene på tvangsekteskap er foreldrene. Hvis de greier å gifte seg inn i en høyere kaste blir det jubel og glede, men blir det en lavere kaste så får nok datteren skylda. Jeg trodde kastesystemet hørte til steinalderen og jeg mener absolutt at man selv skal få velge hvem man skal dele resten av livet sitt med.
Alle disse skikkene, tradisjonene eller ritualene (kall det hva du vil) er helt meningsløse og de er med på å undertrykke muslimske kvinner over hele verden, men også her i Norge. Jeg vil si at det er en slags ond sirkel. De blir undertrykt og diskriminert hjemme hvis de ikke gjør akkurat som mannen sier, og de blir diskriminert i det norske samfunnet fordi de ikke er akkurat som oss nordmenn. Nordmenn har nemlig en lei tendens til å ikke integrere de som ikke ser ut som oss og oppfører seg akkurat som oss.
Etter min mening finnes det en enkel løsning på dette problemet. For det første må muslimer forstå at for eksempel omskjæring er kvinnemishandling. De må også forstå at det å gifte bort barna sine ikke gir noen mening. De må rett og slett slutte å behandle muslimske kvinner som slaver og la dem ta sine egne valg. Vi som er ”ekte nordmenn” må også skjerpe på holdningene. Ofte er vi så forutinntatte at vi går store omveier for å ikke gå forbi en utlending som helt sikkert er overgriper eller drapsmann.
Det vi da har kommet fram til er at disse kvinnene ikke trenger å finne seg i alt mulig rart. De trenger heller ikke å svikte religionen sin på noen måte, for å få et godt liv i Norge. Det er faktisk mulig å være muslim og ha det godt i det norske samfunnet, hvis alle bare vil det nok! Men da må alle stå på for å bedre fremtiden til disse kvinnene. Hvis jeg og alle andre gjør det vi må, vil verden bli et bedre sted. Hvertfall for disse kvinnene som ikke fortjener annet enn det beste. Fremtiden er i våre hender.
Muslimske kvinner i Norge har et dilemma; de blir utsatt for press både hjemmefra (fra religionen) og fra resten av det norske samfunnet. Hva eller hvem skal de forholde seg til? Skal de leve opp til alle skikker og tradisjoner i islam og samtidig risikere å ikke leve et best mulig liv i Norge? Eller skal de ”svikte” religionen sin for å bli godtatt i det norske samfunnet?
Likestilling mellom kvinner og menn har ennå ikke kommet så langt som den burde og i islam er dette ekstra tydelig. I de muslimske landene rundt om i verden er kvinnene til for å vaske, lage mat og føde barn. Dessverre er det ofte også slik med de muslimske kvinnene i Norge. De blir ofte undertrykt av mennene sine, eller rett og slett religionen sin. Nå må jeg også nevne at jeg ikke prøver å fremstille muslimske menn som overgripere og potensielle terrorister. Ei heller prøver jeg å fremstille muslimske kvinner som ofre for sine patriarkalske menn. Det jeg vil fram til er at islam er en religion som undertrykker og diskriminerer kvinner, men at det ikke behøver å være slik. Dette har vi gode eksempler på her i Norge, men siden jeg har valgt å skive om den store gruppen som faktisk blir undertrykt og diskriminert, så holder jeg meg til det.
For noen måneder siden ble muslimske Kadra (fra Somalia og bor i Norge) overfalt på åpen gate av åtte muslimske personer. De skrek at hun hadde tråkket på Koranen og gjort skam på Allah. Bakgrunnen for overfallet var nettopp det at Kadra etterlyser en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har. Hun mener at Koranens syn på kvinner bør tolkes på nytt og dette synes jeg hun har helt rett i. I KRL- timene på ungdomsskolen var jeg ivrig etter å lære, og en ting jeg lærte var at Koranen sier at det skal være likestilling mellom kvinner og menn. De som har greid å få dette til å høres ut som ”kvinnene er mennenes slaver” må virkelig ha overanalysert Koranen på høyt nivå.
Når vi snakker om Koranen og hva den sier eller ikke sier, så kommer man fort inn på temaet omskjæring. Jeg respekterer islam og deres skikker, tradisjoner og ritualer. Men, muslimene sier at de lever etter Koranen fordi den er Guds ord. Problemet her er at det ikke står noen steder at det er et religiøst krav at kvinner skal omskjæres. Denne skikken er faktisk eldre enn islam og den er helt grusom. Det foregår ved at en person (gjerne en uautorisert person) skraper ut og fjerner deler av underlivet på en jente og så syr igjen. Den mest alvorlige formen for omskjæring er det kun èn cm. åpning igjen. Flere av kvinnene brekker kragebeinet eller lårbeinet, fordi de må holdes nede. Omskjæringen foregår uten bedøvelse. Kvinner som har opplevd dette beskriver det som et helvete. De sier det føles ut som om en tornebusk blir dratt gjennom et betent sår hver gang de rører på seg. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å late vannet eller ha mensen. Og for ikke å snakke om å føde! Mange av kvinnene må skjæres opp, og det er flere som dør under fødsel enn de som ikke er omskjært. I Norge i dag bor det omtrent ti tusen omskjærte kvinner, og selv om det er ulovlig så vet man at noen sender jenter til utlandet for å få dette gjort. Det er som sagt en eldgammel skikk og det er ikke et krav i islam at dette blir utført. Derfor er det helt meningsløst. Det eneste som skjer er at kvinnene ødelegges – mange for resten av live
t.At kvinner skal bruke hijab sier Koranen heller ingenting om. Likevel blir mange jenter og kvinner tvunget til å gå med dette. Jeg kjenner pakistanske jenter som har på seg hijab når de drar hjemmefra. Så skifter de på vei til og fra skolen, nettopp fordi de vil ”passe inn” her i Norge samtidig som de ikke tør å si nei til foreldrene. En annen sak som er vanlig for pakistanske jenter er at de ikke får lov å ha norsk kjæreste. Sex før ekteskapet er strengt forbudt, men for gutter er det akseptert. Noen av kvinnene er så redde for at jomfruhinna ikke er der når de gifter seg at de får utført plastiske operasjoner. Hvorfor får ikke alle kvinnene velge disse tingene selv?
Arrangert ekteskap er et godt eksempel på at valgfriheten og da også ytringsfriheten nesten ikke eksisterer for mange muslimske kvinner. Tenk om du har levd i Norge hele ditt liv, så plutselig en dag sier foreldrene dine ”Nå skal du dra til Pakistan og gifte deg med fetterren din.” For et forferdelig sjokk! Kanskje du allerede har en kjæreste hjemme i Norge, hva skal du gjøre? Hvis jenta protesterer blir hun ofte truet med fysisk eller psykisk vold, og jenta vil naturligvis ikke bryte alle bånd med familien sin. Dermed har hun ikke stort valg og må dra til Pakistan og gifte seg med en hun kanskje aldri har møtt. Er det en tradisjon eller en skikk i islam at foreldre tvinger datteren sin til å gifte seg med en hun ikke vil gifte seg med? De eneste som har en sjanse til å tjene på tvangsekteskap er foreldrene. Hvis de greier å gifte seg inn i en høyere kaste blir det jubel og glede, men blir det en lavere kaste så får nok datteren skylda. Jeg trodde kastesystemet hørte til steinalderen og jeg mener absolutt at man selv skal få velge hvem man skal dele resten av livet sitt med.
Alle disse skikkene, tradisjonene eller ritualene (kall det hva du vil) er helt meningsløse og de er med på å undertrykke muslimske kvinner over hele verden, men også her i Norge. Jeg vil si at det er en slags ond sirkel. De blir undertrykt og diskriminert hjemme hvis de ikke gjør akkurat som mannen sier, og de blir diskriminert i det norske samfunnet fordi de ikke er akkurat som oss nordmenn. Nordmenn har nemlig en lei tendens til å ikke integrere de som ikke ser ut som oss og oppfører seg akkurat som oss.
Etter min mening finnes det en enkel løsning på dette problemet. For det første må muslimer forstå at for eksempel omskjæring er kvinnemishandling. De må også forstå at det å gifte bort barna sine ikke gir noen mening. De må rett og slett slutte å behandle muslimske kvinner som slaver og la dem ta sine egne valg. Vi som er ”ekte nordmenn” må også skjerpe på holdningene. Ofte er vi så forutinntatte at vi går store omveier for å ikke gå forbi en utlending som helt sikkert er overgriper eller drapsmann.
Det vi da har kommet fram til er at disse kvinnene ikke trenger å finne seg i alt mulig rart. De trenger heller ikke å svikte religionen sin på noen måte, for å få et godt liv i Norge. Det er faktisk mulig å være muslim og ha det godt i det norske samfunnet, hvis alle bare vil det nok! Men da må alle stå på for å bedre fremtiden til disse kvinnene. Hvis jeg og alle andre gjør det vi må, vil verden bli et bedre sted. Hvertfall for disse kvinnene som ikke fortjener annet enn det beste. Fremtiden er i våre hender.
onsdag 2. april 2008
Lyrikk med y
Dikt – Det haster
Det haster!
Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort!
Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred idin sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!
Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonenfra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort!
Det haster! - med at du går utfor i svingenog kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever - og livet er Nu. Her.
Dette diktet ble skrevet av André Bjerke(1918-1985) en gang mellom han ble født og når han døde. (Fant ikke noe om når det ble skrevet eller gitt ut. Og egentlig skulle det vært mange flere mellomrom i diktet, men det gikk ikke an å få inn, for å se det ordentlig trykk her, dra deg litt ned på siden, dette var det beste jeg fant:p)
Temaet i diktet er et veldig vanlig fenomen i våre dager. Det handler om at vi haster gjennom dagene. Og ikke bare gjennom dagene, men gjennom hele livet. Samfunnet har blitt slik at vi alltid ønsker oss flere materielle goder, for det er det som er betegnelsen på velstand. Folk flest har veldig hastverk og skynder seg av gårde fra det ene til det andre. I dag er det viktigst å bli noe her i livet, og med det mener vi da ofte det materielle og dermed status. Dette diktet synes jeg gjør det veldig klart hva som er rett og galt, det er en påminnelse om at vi må ta oss tid til å leve livet her og nå. Det er så sant som det er sagt, det er viktigere å gå riktig vei, enn å ta store skritt.
I alle strofene, helt til den siste… eller egentlig halvveis ut i den nest siste strofen er forfatteren klar på hva som er målet med livene våre. Det som er viktig er å få gode karakterer og bli nyttig for samfunnet. Det er viktig å bli fort voksen, rik og mektig. Bli noe rett og slett. Etter min mening er han veldig ironisk hele tiden, litt sarkastisk egentlig. Men, halvveis ut i denne strofen kommer vendepunktet. Nå forteller forfatteren hva han selv mener viktig, det er ikke lenger tegn til ironi. Han mener at det som virkelig betyr noe i livet er å leve livet her og nå, og ta vare på øyeblikkene. Hva er vel vitsen med å leve hvis du bare skal ha større, bedre, raskere og mer? Det eneste du oppnår er det som André Bjerke skriver; å komme tidsnok til endestasjonen over seks fot jord. Og etter mitt syn er det ikke om å gjøre å komme seg kjappest mulig til graven. Stopp opp og nyt det du har. Det er nettopp på grunn av dette budskapet jeg liker diktet så godt, og måten forfatteren får det frem på.
Det haster!
Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort!
Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred idin sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!
Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonenfra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort!
Det haster! - med at du går utfor i svingenog kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever - og livet er Nu. Her.
Dette diktet ble skrevet av André Bjerke(1918-1985) en gang mellom han ble født og når han døde. (Fant ikke noe om når det ble skrevet eller gitt ut. Og egentlig skulle det vært mange flere mellomrom i diktet, men det gikk ikke an å få inn, for å se det ordentlig trykk her, dra deg litt ned på siden, dette var det beste jeg fant:p)
Temaet i diktet er et veldig vanlig fenomen i våre dager. Det handler om at vi haster gjennom dagene. Og ikke bare gjennom dagene, men gjennom hele livet. Samfunnet har blitt slik at vi alltid ønsker oss flere materielle goder, for det er det som er betegnelsen på velstand. Folk flest har veldig hastverk og skynder seg av gårde fra det ene til det andre. I dag er det viktigst å bli noe her i livet, og med det mener vi da ofte det materielle og dermed status. Dette diktet synes jeg gjør det veldig klart hva som er rett og galt, det er en påminnelse om at vi må ta oss tid til å leve livet her og nå. Det er så sant som det er sagt, det er viktigere å gå riktig vei, enn å ta store skritt.
I alle strofene, helt til den siste… eller egentlig halvveis ut i den nest siste strofen er forfatteren klar på hva som er målet med livene våre. Det som er viktig er å få gode karakterer og bli nyttig for samfunnet. Det er viktig å bli fort voksen, rik og mektig. Bli noe rett og slett. Etter min mening er han veldig ironisk hele tiden, litt sarkastisk egentlig. Men, halvveis ut i denne strofen kommer vendepunktet. Nå forteller forfatteren hva han selv mener viktig, det er ikke lenger tegn til ironi. Han mener at det som virkelig betyr noe i livet er å leve livet her og nå, og ta vare på øyeblikkene. Hva er vel vitsen med å leve hvis du bare skal ha større, bedre, raskere og mer? Det eneste du oppnår er det som André Bjerke skriver; å komme tidsnok til endestasjonen over seks fot jord. Og etter mitt syn er det ikke om å gjøre å komme seg kjappest mulig til graven. Stopp opp og nyt det du har. Det er nettopp på grunn av dette budskapet jeg liker diktet så godt, og måten forfatteren får det frem på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)