Dikt – Det haster
Det haster!
Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort!
Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred idin sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!
Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonenfra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort!
Det haster! - med at du går utfor i svingenog kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever - og livet er Nu. Her.
Dette diktet ble skrevet av André Bjerke(1918-1985) en gang mellom han ble født og når han døde. (Fant ikke noe om når det ble skrevet eller gitt ut. Og egentlig skulle det vært mange flere mellomrom i diktet, men det gikk ikke an å få inn, for å se det ordentlig trykk her, dra deg litt ned på siden, dette var det beste jeg fant:p)
Temaet i diktet er et veldig vanlig fenomen i våre dager. Det handler om at vi haster gjennom dagene. Og ikke bare gjennom dagene, men gjennom hele livet. Samfunnet har blitt slik at vi alltid ønsker oss flere materielle goder, for det er det som er betegnelsen på velstand. Folk flest har veldig hastverk og skynder seg av gårde fra det ene til det andre. I dag er det viktigst å bli noe her i livet, og med det mener vi da ofte det materielle og dermed status. Dette diktet synes jeg gjør det veldig klart hva som er rett og galt, det er en påminnelse om at vi må ta oss tid til å leve livet her og nå. Det er så sant som det er sagt, det er viktigere å gå riktig vei, enn å ta store skritt.
I alle strofene, helt til den siste… eller egentlig halvveis ut i den nest siste strofen er forfatteren klar på hva som er målet med livene våre. Det som er viktig er å få gode karakterer og bli nyttig for samfunnet. Det er viktig å bli fort voksen, rik og mektig. Bli noe rett og slett. Etter min mening er han veldig ironisk hele tiden, litt sarkastisk egentlig. Men, halvveis ut i denne strofen kommer vendepunktet. Nå forteller forfatteren hva han selv mener viktig, det er ikke lenger tegn til ironi. Han mener at det som virkelig betyr noe i livet er å leve livet her og nå, og ta vare på øyeblikkene. Hva er vel vitsen med å leve hvis du bare skal ha større, bedre, raskere og mer? Det eneste du oppnår er det som André Bjerke skriver; å komme tidsnok til endestasjonen over seks fot jord. Og etter mitt syn er det ikke om å gjøre å komme seg kjappest mulig til graven. Stopp opp og nyt det du har. Det er nettopp på grunn av dette budskapet jeg liker diktet så godt, og måten forfatteren får det frem på.
Det haster!
Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort!
Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred idin sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!
Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonenfra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort!
Det haster! - med at du går utfor i svingenog kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever - og livet er Nu. Her.
Dette diktet ble skrevet av André Bjerke(1918-1985) en gang mellom han ble født og når han døde. (Fant ikke noe om når det ble skrevet eller gitt ut. Og egentlig skulle det vært mange flere mellomrom i diktet, men det gikk ikke an å få inn, for å se det ordentlig trykk her, dra deg litt ned på siden, dette var det beste jeg fant:p)
Temaet i diktet er et veldig vanlig fenomen i våre dager. Det handler om at vi haster gjennom dagene. Og ikke bare gjennom dagene, men gjennom hele livet. Samfunnet har blitt slik at vi alltid ønsker oss flere materielle goder, for det er det som er betegnelsen på velstand. Folk flest har veldig hastverk og skynder seg av gårde fra det ene til det andre. I dag er det viktigst å bli noe her i livet, og med det mener vi da ofte det materielle og dermed status. Dette diktet synes jeg gjør det veldig klart hva som er rett og galt, det er en påminnelse om at vi må ta oss tid til å leve livet her og nå. Det er så sant som det er sagt, det er viktigere å gå riktig vei, enn å ta store skritt.
I alle strofene, helt til den siste… eller egentlig halvveis ut i den nest siste strofen er forfatteren klar på hva som er målet med livene våre. Det som er viktig er å få gode karakterer og bli nyttig for samfunnet. Det er viktig å bli fort voksen, rik og mektig. Bli noe rett og slett. Etter min mening er han veldig ironisk hele tiden, litt sarkastisk egentlig. Men, halvveis ut i denne strofen kommer vendepunktet. Nå forteller forfatteren hva han selv mener viktig, det er ikke lenger tegn til ironi. Han mener at det som virkelig betyr noe i livet er å leve livet her og nå, og ta vare på øyeblikkene. Hva er vel vitsen med å leve hvis du bare skal ha større, bedre, raskere og mer? Det eneste du oppnår er det som André Bjerke skriver; å komme tidsnok til endestasjonen over seks fot jord. Og etter mitt syn er det ikke om å gjøre å komme seg kjappest mulig til graven. Stopp opp og nyt det du har. Det er nettopp på grunn av dette budskapet jeg liker diktet så godt, og måten forfatteren får det frem på.
5 kommentarer:
Jeg syntes du skriver Bra med en stor B. Du er virkelig en morsom forfatter. Spørsmålet er: Hva vil du bli når du blir "stor"?
Det diktet likte jeg skikkelig godt ! Gode kommentarer også =) Du er en dyktig blogger frøken Sværi ! hehe
Oi Ine! Jeg likte det diktet! Likte at det gikk fort i starten også sakte på slutten, merket at da jeg leste det gikk jeg i samme tempo som det.
Du er ordentlig flink
Dette diktet viser vel også at ungdom har blitt stresset av voksnes krav og forventninger til alle tider, så det er ikke noe nytt fenomen. Flott analyse av diktet.
haha, Ine, Ine, Inemor...
Legg inn en kommentar