Har du lyst har du lov

I dag har jeg fått en oppgave om reklame. Jeg skal derfor gjøre som min herlige lærer Ingunn sier og se litt på reklamer og hvordan de påvirker oss. Dette skal jeg gjøre ved å ta for meg en spesiell reklame og analysere litt. Reklamen jeg har valgt er en som har gått på norsk tv for noen måneder siden. Det er en reklame for klesbutikken Cubus og utvalgte klesplagg derifra, men dette kommer jeg tilbake til senere i innlegget.

Selve ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare og betyr å rope ut. Reklame er et middel som skal vekke interesse for å selge et produkt eller formidle et budskap. Det vil si at reklamer kan appellere til holdninger. For eksempel en amnesty international reklame eller en reklame for et politisk parti. Reklamen oppfordrer også gjerne til handling. Reklamen jeg har valgt gjør nettopp det. Den oppfordrer de som ser den til å løpe og kjøpe for eksempel akkurat CUBUS sine klær, fordi de er så søte og fine.

Reklame. Om du smaker litt på ordet.. er det positivt eller negativt? Jeg vil ikke si jeg får noen oppfatning av det i det hele tatt. Men hadde det istedenfor reklame hett; rek rek, rem rem eller rim rim hadde det hatt en bedre klang i mine ører! Og dette er det en grunn til, for det er tross alt et virkemiddel som kalles for bokstavrim. Dette blir mye brukt i reklamer, i slagord for eksempel. Hør på dette "Prix gule priser" det klinger ganske bra og det er lett å huske! Oi, nå så jeg at jeg plutselig begynte å skrive om virkemidler. Det skulle vi ikke. Men det jeg kan nevne er at det brukes veldig mye virkemidler i reklame, og de er ofte ganske tydelige. Dette er fordi de som lager reklamen vil at budskapet skal komme frem, og gjør det så enkelt som mulig. Reklamespråket kjennetegnes av appelering, imperativer(løp og kjøp!), plussord, kontraster, slagord, ordspill, påstander, gjentagelser og ordtak. Det er et overbevisende språk med bruk av mye overtalelsesmidler.

Da har vi kommet til delen hvor jeg skal ta for meg CUBUS-reklamen. Her har du en liten link, om du vil ta en sniktitt. CUBUS-reklame

Da er vi i gang. Førsteinntrykket av reklamen var ganske rolig om jeg kan bruke det adjektivet. Jeg fikk en god stemning inni meg, og slappet av mens jeg så på de søte barna. Den vekket egentlig ikke spesielt mye interesse, kanskje fordi jeg ikke passet rett inn i målgruppen. Men, jeg synes det var en søt reklame og den gjorde et positivt inntrykk. Jeg tror denne reklamen er til for å skape interesse, og så skape handling hos de som ser på. De som har laget den vil selvfølgelig at man skal ville dra ut og kjøpe klær fra CUBUS med en gang. Min oppfatning er at den appellerer til litt forskjellige folk. Kanskje aller mest mødre, som er den gruppen som er mest opptatte av klær, og det er jo gjerne mødre som kjøper klær til så små barn. Den treffer nok en del fedre som er moteopptatte også, og om du har et moteinteressert barn kan det være du hører "Jeg vil ha sånn kjole mamma!" en gang mellom barne-tv og Newton.

Det jeg fester meg ved her, er alle barna og deres smilende og leende ansikter. Det er også deilige, duse farger som er behagelige å se på. Skriften som skal vise hva det er salg på kommer tydelig frem etter hvert som kameraet skifter fokus. Da kommer skriften i kontrast til barneklærne og den er lett å lese. Noe jeg syntes var litt kjedelig var at det ikke var noe slagord, for det synes jeg er ganske morsomt! Men på den andre siden så var fortellerstemmen ganske behagelig å høre på, så jeg får vel slå meg til ro med det.

Musikk er et av virkemidlene her, og den er etter min mening veldig viktig for reklamen. Den skaper en stemning, eller, understreker en stemning. Det er en kjent, positiv sang som handler om barn og glede. Et annet virkemiddel er rett og slett hvordan ungene ser ut. De er like blide som en solstråle på himmelen og de er rene og pene alle sammen. Jeg tror produsentene her vil få oss til å tenke at om vi kjøpe klær fra CUBUS, så får vi slike blide, pene og lykkelige barn. Dette er ikke så veldig nytt. Det er vel egentlig det de fleste reklamene vil oppnå, å lure seerne til å tro at alt blir så mye bedre om man gjør ditt eller gjør datt. Men alt i alt, med tanke på mottakergruppen synes jeg det er en fin reklame. Den kommer nok til å lure en del mammaer med bløte hjerter som vil ha snille barn.

Over og ut.

Norsk lyriker

Vår gruppe (Rishab, Vilde og jeg) hadde om lyrikeren Kolbein Falkeid. Hvis jeg skal skrive en veldig kort oppsummering av det vi presenterte vil det kun bli det viktigste. Det er selvfølgelig mye mer å si om denne mannen, men her kommer kortversjonen.

Kolbein Falkeid ble født i Haugesund i 1933. Han har ikke bare skrevet dikt, men også skuespill. I tillegg har han skrevet mange av visesangene til den kjente norske gruppa ”VAMP”.
Han er en moderne dikter som holder til i perioden vi kaller modernismen. Denne perioden kjennetegnes av at den fremhever det nye og bryter ofte med tradisjonelle uttrykksformer. Perioden kjennetegnes også av eksperimentering, fremskrittstro og såkalt kunstnerisk frigjøring. Diktene til Kolbein Falkeid uttrykker ofte en global forståelse og internasjonal solidaritet.

Diktet ”Nå” (skroll litt ned på Maria's blogg så finner du det)

Her er vår korte, overfladiske analyse av diktet: Vi får en følelse av at dette er oppfordringer som kommer fra en person som snakker av egen erfaring. Kanskje dikteren er frustrert fordi han ikke har tatt sjanser der han hadde mulighet til det. Kanskje ser han bedre enn oss andre hvilke ødeleggelser som foregår i naturen rundt oss. Kanskje ser han ansvarsfraskrivelsen i samfunnet og hos det enkelte individ. Han prøver i alle fall å oppfordre alle som leser diktet til å ta ansvar, og å ta sjansene mens man har dem. Å leve livet her og nå, å gripe dagen.

Jeg synes det var helt OK å jobbe på denne måten, det var ganske stressende på grunn av den korte tiden vi fikk, men det var greit å bli ferdig på skolen. Man lærte en del om sitt eget stoff, men kanskje ikke like mye av de andres fordi man gjerne er mest konsentrert om sin egen fremføring. Men jeg synes det er en fin variasjon i den ellers ganske så ensformige skolehverdagen;)

Lang tittel!

Denne uken har jeg skrevet om noe jeg synes er veldig viktig, og dette er mine tanker om temaet, så ingen må ta det personlig eller bli fornærmet på noen måte;)

DISKRIMINERING AV MUSLIMSKE KVINNER I NORGE

Muslimske kvinner i Norge har et dilemma; de blir utsatt for press både hjemmefra (fra religionen) og fra resten av det norske samfunnet. Hva eller hvem skal de forholde seg til? Skal de leve opp til alle skikker og tradisjoner i islam og samtidig risikere å ikke leve et best mulig liv i Norge? Eller skal de ”svikte” religionen sin for å bli godtatt i det norske samfunnet?

Likestilling mellom kvinner og menn har ennå ikke kommet så langt som den burde og i islam er dette ekstra tydelig. I de muslimske landene rundt om i verden er kvinnene til for å vaske, lage mat og føde barn. Dessverre er det ofte også slik med de muslimske kvinnene i Norge. De blir ofte undertrykt av mennene sine, eller rett og slett religionen sin. Nå må jeg også nevne at jeg ikke prøver å fremstille muslimske menn som overgripere og potensielle terrorister. Ei heller prøver jeg å fremstille muslimske kvinner som ofre for sine patriarkalske menn. Det jeg vil fram til er at islam er en religion som undertrykker og diskriminerer kvinner, men at det ikke behøver å være slik. Dette har vi gode eksempler på her i Norge, men siden jeg har valgt å skive om den store gruppen som faktisk blir undertrykt og diskriminert, så holder jeg meg til det.

For noen måneder siden ble muslimske Kadra (fra Somalia og bor i Norge) overfalt på åpen gate av åtte muslimske personer. De skrek at hun hadde tråkket på Koranen og gjort skam på Allah. Bakgrunnen for overfallet var nettopp det at Kadra etterlyser en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har. Hun mener at Koranens syn på kvinner bør tolkes på nytt og dette synes jeg hun har helt rett i. I KRL- timene på ungdomsskolen var jeg ivrig etter å lære, og en ting jeg lærte var at Koranen sier at det skal være likestilling mellom kvinner og menn. De som har greid å få dette til å høres ut som ”kvinnene er mennenes slaver” må virkelig ha overanalysert Koranen på høyt nivå.

Når vi snakker om Koranen og hva den sier eller ikke sier, så kommer man fort inn på temaet omskjæring. Jeg respekterer islam og deres skikker, tradisjoner og ritualer. Men, muslimene sier at de lever etter Koranen fordi den er Guds ord. Problemet her er at det ikke står noen steder at det er et religiøst krav at kvinner skal omskjæres. Denne skikken er faktisk eldre enn islam og den er helt grusom. Det foregår ved at en person (gjerne en uautorisert person) skraper ut og fjerner deler av underlivet på en jente og så syr igjen. Den mest alvorlige formen for omskjæring er det kun èn cm. åpning igjen. Flere av kvinnene brekker kragebeinet eller lårbeinet, fordi de må holdes nede. Omskjæringen foregår uten bedøvelse. Kvinner som har opplevd dette beskriver det som et helvete. De sier det føles ut som om en tornebusk blir dratt gjennom et betent sår hver gang de rører på seg. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å late vannet eller ha mensen. Og for ikke å snakke om å føde! Mange av kvinnene må skjæres opp, og det er flere som dør under fødsel enn de som ikke er omskjært. I Norge i dag bor det omtrent ti tusen omskjærte kvinner, og selv om det er ulovlig så vet man at noen sender jenter til utlandet for å få dette gjort. Det er som sagt en eldgammel skikk og det er ikke et krav i islam at dette blir utført. Derfor er det helt meningsløst. Det eneste som skjer er at kvinnene ødelegges – mange for resten av livet.

At kvinner skal bruke hijab sier Koranen heller ingenting om. Likevel blir mange jenter og kvinner tvunget til å gå med dette. Jeg kjenner pakistanske jenter som har på seg hijab når de drar hjemmefra. Så skifter de på vei til og fra skolen, nettopp fordi de vil ”passe inn” her i Norge samtidig som de ikke tør å si nei til foreldrene. En annen sak som er vanlig for pakistanske jenter er at de ikke får lov å ha norsk kjæreste. Sex før ekteskapet er strengt forbudt, men for gutter er det akseptert. Noen av kvinnene er så redde for at jomfruhinna ikke er der når de gifter seg at de får utført plastiske operasjoner. Hvorfor får ikke alle kvinnene velge disse tingene selv?

Arrangert ekteskap er et godt eksempel på at valgfriheten og da også ytringsfriheten nesten ikke eksisterer for mange muslimske kvinner. Tenk om du har levd i Norge hele ditt liv, så plutselig en dag sier foreldrene dine ”Nå skal du dra til Pakistan og gifte deg med fetterren din.” For et forferdelig sjokk! Kanskje du allerede har en kjæreste hjemme i Norge, hva skal du gjøre? Hvis jenta protesterer blir hun ofte truet med fysisk eller psykisk vold, og jenta vil naturligvis ikke bryte alle bånd med familien sin. Dermed har hun ikke stort valg og må dra til Pakistan og gifte seg med en hun kanskje aldri har møtt. Er det en tradisjon eller en skikk i islam at foreldre tvinger datteren sin til å gifte seg med en hun ikke vil gifte seg med? De eneste som har en sjanse til å tjene på tvangsekteskap er foreldrene. Hvis de greier å gifte seg inn i en høyere kaste blir det jubel og glede, men blir det en lavere kaste så får nok datteren skylda. Jeg trodde kastesystemet hørte til steinalderen og jeg mener absolutt at man selv skal få velge hvem man skal dele resten av livet sitt med.

Alle disse skikkene, tradisjonene eller ritualene (kall det hva du vil) er helt meningsløse og de er med på å undertrykke muslimske kvinner over hele verden, men også her i Norge. Jeg vil si at det er en slags ond sirkel. De blir undertrykt og diskriminert hjemme hvis de ikke gjør akkurat som mannen sier, og de blir diskriminert i det norske samfunnet fordi de ikke er akkurat som oss nordmenn. Nordmenn har nemlig en lei tendens til å ikke integrere de som ikke ser ut som oss og oppfører seg akkurat som oss.

Etter min mening finnes det en enkel løsning på dette problemet. For det første må muslimer forstå at for eksempel omskjæring er kvinnemishandling. De må også forstå at det å gifte bort barna sine ikke gir noen mening. De må rett og slett slutte å behandle muslimske kvinner som slaver og la dem ta sine egne valg. Vi som er ”ekte nordmenn” må også skjerpe på holdningene. Ofte er vi så forutinntatte at vi går store omveier for å ikke gå forbi en utlending som helt sikkert er overgriper eller drapsmann.

Det vi da har kommet fram til er at disse kvinnene ikke trenger å finne seg i alt mulig rart. De trenger heller ikke å svikte religionen sin på noen måte, for å få et godt liv i Norge. Det er faktisk mulig å være muslim og ha det godt i det norske samfunnet, hvis alle bare vil det nok! Men da må alle stå på for å bedre fremtiden til disse kvinnene. Hvis jeg og alle andre gjør det vi må, vil verden bli et bedre sted. Hvertfall for disse kvinnene som ikke fortjener annet enn det beste. Fremtiden er i våre hender.

Lyrikk med y

Dikt – Det haster

Det haster!

Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort!

Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred idin sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!

Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonenfra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort!

Det haster! - med at du går utfor i svingenog kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: du lever - og livet er Nu. Her.

Dette diktet ble skrevet av André Bjerke(1918-1985) en gang mellom han ble født og når han døde. (Fant ikke noe om når det ble skrevet eller gitt ut. Og egentlig skulle det vært mange flere mellomrom i diktet, men det gikk ikke an å få inn, for å se det ordentlig trykk her, dra deg litt ned på siden, dette var det beste jeg fant:p)

Temaet i diktet er et veldig vanlig fenomen i våre dager. Det handler om at vi haster gjennom dagene. Og ikke bare gjennom dagene, men gjennom hele livet. Samfunnet har blitt slik at vi alltid ønsker oss flere materielle goder, for det er det som er betegnelsen på velstand. Folk flest har veldig hastverk og skynder seg av gårde fra det ene til det andre. I dag er det viktigst å bli noe her i livet, og med det mener vi da ofte det materielle og dermed status. Dette diktet synes jeg gjør det veldig klart hva som er rett og galt, det er en påminnelse om at vi må ta oss tid til å leve livet her og nå. Det er så sant som det er sagt, det er viktigere å gå riktig vei, enn å ta store skritt.

I alle strofene, helt til den siste… eller egentlig halvveis ut i den nest siste strofen er forfatteren klar på hva som er målet med livene våre. Det som er viktig er å få gode karakterer og bli nyttig for samfunnet. Det er viktig å bli fort voksen, rik og mektig. Bli noe rett og slett. Etter min mening er han veldig ironisk hele tiden, litt sarkastisk egentlig. Men, halvveis ut i denne strofen kommer vendepunktet. Nå forteller forfatteren hva han selv mener viktig, det er ikke lenger tegn til ironi. Han mener at det som virkelig betyr noe i livet er å leve livet her og nå, og ta vare på øyeblikkene. Hva er vel vitsen med å leve hvis du bare skal ha større, bedre, raskere og mer? Det eneste du oppnår er det som André Bjerke skriver; å komme tidsnok til endestasjonen over seks fot jord. Og etter mitt syn er det ikke om å gjøre å komme seg kjappest mulig til graven. Stopp opp og nyt det du har. Det er nettopp på grunn av dette budskapet jeg liker diktet så godt, og måten forfatteren får det frem på.

Jarle + Yngve = Sant

"Mannen som elsket Yngve"

Mannen som elsket Yngve er en film som handler om Jarle og bandet hans, Yngve og Katrine. Det handler om livet deres, både hva som skjer i vennegjengen og hjemme i familien. Alt dette foregår i 1989, mens Berlin-muren faller og alle slags politiske saker foregår ute i den store verden. Jarle er en ganske vanlig gutt med rødt hår og fregner og han er kjæreste med Katrine. De har det veldig bra sammen, helt til Yngve, den nye gutten, starter i klassen. De to guttene blir venner og Jarle får mer enn vennskapelige følelser for han. Forholdet med Katrine begynner å gå dårlig og en kveld drikker han seg litt for full og havner i seng med en annen jente. Denne samme kvelden skjeller han også ut Yngve og kaller han homo og de begynner nesten og sloss. Yngve forlater stedet og prøver å ta selvmord ved å hoppe fra en bru. Hva som skjer videre er opp til deg å finne ut, ta deg en tur på kino og nyt ”Mannen som elsket Yngve”!

Hittil er dette den beste norske filmen jeg har sett. Den var veldig relevant for meg siden hovedpersonene er på min alder, og selv om dette skjedde for ca 20 år siden så skjer det i dag også. Den var veldig interessant å se på, for man fikk innblikk i vanskelige situasjoner i livet deres. I tillegg var den utrolig morsom. Jeg lo mange ganger i løpet av filmen og det er et klart pluss med tanke på at den tar opp et så alvorlig tema, eller så alvorlige temaer. Absolutt en film jeg anbefaler!:)

Hvis du vil lese mer om filmen, kan du gå inn her

ERROR OPPRETTET...eller omvendt

Heisann alle ivrige lesere! Denne uken er det utrolig mye å gjøre på skolen. Mandag var det fremføring og innlevering av et stort prosjekt i samfunnsfag, tirsdag var det matteprøve, onsdag er det jobbing med engelskprosjekt, torsdag er det blogg og skrivedag og fredag er det naturfagsprøve! Men selvfølgelig, jeg satser jo stort på min kjære blogg så dette skal bli bra! Vi har nemlig fått i oppgave å skrive en kommentar til en artikkel som interesserer oss, og dette skal jeg gjøre nå.

Artikkelen jeg har valgt å skrive en liten kommentar til fant jeg på VG og ble lagt inn 3. Mars. Overskriften er ”Dansk journalist truet av revolver-bestemor i Texas.” Denne artikkelen fanget oppmerksomheten min pga overskriften. Jeg ble veldig interessert i hva den kunne inneholde, og syntes det virket morsomt å lese videre. Artikkelen handlet om denne eldre damen som følte seg truet nok til å ta med seg revolveren ut da en ukjent journalist kom inn på eiendommen hennes. Journalisten snakket i telefonen og var ikke klar over at han var på noen sin eiendom. Den gamle damen ropte at han måtte forsvinne, men dette hørte ikke journalisten. Det kunne blitt dramatisk, for i Texas har folk rett til å skyte og drepe borgere som kommer inn på deres eiendom, men heldigvis gikk journalisten på grunn av damens rop.

Tenk dere hvis gamla hadde skutt denne journalisten! Bare på grunn av en misforståelse hadde en uskyldig person blitt skadet, i verste fall drept. Disse reglene i USA er helt syke er min mening. At alle borgere har lov til å bære våpen og skyte og drepe personer som kommer inn på deres eiendom? Hva er det for noe? Om journalisten hadde blitt skutt hadde det blitt en internasjonal diskusjon, og man måtte kanskje ha begynt å tenke litt nytt med tanke på denne regelen. Men jeg mener.. må det en slik hendelse til før noe blir gjort? Hvorfor kan ikke folk reagere nå, slik at samfunnet der borte kan bli litt mer sikkert?

SYSTEM ERROR

Jeg er ydmyk som få når jeg må fortelle at jeg er for sent ute med neste innlegg. Det har vært ferdig siden onsdag forrige uke, men dessverre lagret jeg det på pc'en hjemme, og den vil ikke skru seg på igjen så får ikke lagt det ut. Enten lager jeg et nytt et innen torsdag, eller så håper jeg på at pc'en blir fikset. Dette er absolutt beklagelig, men dessverre ble det slik denne gangen. Dere får en ekstra nyhetssending om et par dager!

Bestemme over livet?

Tro det eller ei, men det er ferie! Hvis jeg skal være presis har det vært ferie i seks og en halv dag nå, og det er bare to dager igjen. Ikke at det stopper meg fra å være en aktiv blogger, nei, her er det fullt kjør døgnet rundt og jeg har tenkt så det knaker hele ferien på hva jeg skal skrive om i dette innlegget. Jeg har hatt en del ideer også, men jeg syns ingen av dem var så veldig interessante å skrive om. Jeg kunne for eksempel valgt et av disse temaene; regn, snø, sludd, sørpe, dårlig vær generelt, konsekvensene av og ikke få bagasjen sin før etter fire dager i kalde nord, trynings på isen, forkjølelse eller bare skrive om alle de dårlige filmene jeg har sett.

Dessverre for dere lesere ble det ingen av disse sakene jeg valgte å skrive om, for i går hørte jeg nemlig noe som ga meg en lang og god latterkrampe. Og det er dette jeg skal skrive litt om nå.
Greit. Som sagt var inspirasjonen til dette innlegget noe jeg hørte. For å være mer presis noe jeg hørte i en reklame på tv Norge. Reklamen var en liten snutt av et innlegg som skulle være med i aktuelt, sporten og været og det var filmet et par bare kvinnebryster mens en stemme fortalte at en kvinne skulle fjerne brystene sine i frykt for brystkreft.

I FRYKT for brystkreft. Hva syns dere om det kjære, kjære lesere? Høres det ut som en god ide? Noe som forhindrer en katastrofe? Jeg for min del klarte ikke å stoppe og le. Det var så hysterisk morsomt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg mener, det er bra å ta visse forhåndsregler her i livet, men å fjerne brystene sine bare i tilfelle man får brystkreft en eller annen gang? Det er som at jeg skulle tatt livet av meg her og nå bare fordi jeg er redd for å dø, og jeg kommer jo til å gjøre det en vakker dag, hvorfor ikke bare bli ferdig med det liksom?
Jeg bestemte meg for å se på dette tilsynelatende hysterisk morsomme programmet. Men etter jeg hadde sett det, og en liten oppfølger på frokost-tv om samme saken, fikk jeg et litt annet innblikk. Saken var nemlig den at denne kvinnen som fjernet brystene sine, hadde et gen som gjorde at hun hadde ca. 70% sjanse for å få brystkreft. Hun hadde mann og tre barn og både moren og bestemoren hennes hadde dødd av denne typen kreft.

Jeg var tvunget til å innrømme at det ikke var like morsomt som det virket på reklamen, men jeg syns det var ganske interessant så jeg fortsatte å se på. Damen begrunnet valget hun hadde gjort med at hun var gift, hadde barn og ikke trengte eggstokkene (som måtte opereres bort pga. dette) lengre. Hun fikk også nye, kunstige bryster etter en stund, som så normalt ut under genseren. Og hun sa at hvis det kunne redde livet hennes så gjorde hun heller det enn å vente på å dø.

Men her dukker det opp en del spørsmål i hodet mitt. Selv om det er 70% sjanse for at hun får kreft, er det ikke litt vel… hva skal jeg si… overbeskyttende og drastisk å gjøre noe slikt? Man kan regne ut risikoer for alt mulig, og noen ganger ser det ikke helt bra ut, men skal man, og hvordan skal man forsikre seg mot alt det som finnes i denne verdenen? Jeg mener, hvis jeg skal ut i krig og det er 60% sjanse for at jeg mister et ben. Skal jeg da amputere benet pent og rolig før jeg drar? Bare for å være litt på forskudd? Tenk om jeg ikke hadde mistet benet i den krigen da, da er det jo litt kjedelig å ha ett ben for lite! Og jeg kan skjønne at i spesielle situasjoner, så er kanskje denne løsningen den beste. For eksempel for damen med mann og barn, men jeg valgte å ta opp dette fordi det er en del av hvordan samfunnet vårt er, eller kanskje kommer til å bli. Man finner stadig nye teknologier og medisiner og slike ting, men burde vi ikke la noe gå sin gang? Skal vi kontrollere absolutt alt i verden? Det er et spørsmål som fasinerer meg og som jeg tenker mye på, og jeg håper noen av dere, kjære lesere, kan gjøre det samme etter å ha lest denne fine avhandlingen i dag:)

Idealtid

Heisann sveisann!

Denne uken har vi hatt om grammatikk i det norske språket og hva om skiller norsk fra andre språk. Jeg syns det har vært litt mye fakta på kort tid, men jeg prøver så godt jeg kan å lære meg det. Vi har også fått en ny bloggoppgave. Denne gangen kunne vi velge fritt hva vi skulle skrive om, det eneste kriteriet var at det var relatert til norskfaget. Så, i denne sammenhengen har jeg valgt å skrive litt om en novelle som jeg liker godt. Den er skrevet av den kjente forfatteren Lars Saabye Christensen og den heter ”Idealtid”.

Novellen handler om to gutter som mest sannsynlig er rundt 14 års alderen. De skal ha et påskeskirenn, som de har hvert år sammen med flere familier. For å vinne rennet skal man gå på en idealtid. Denne idealtiden er bestemt av alle foreldrene før rennet starter. Det er altså ikke om å gjøre å komme først i mål, men å gå på en akkurat passe tid. Men dette året gjør de to guttene noe de aldri har gjort før. De starter rennet, men tar en annen løype. De går en lang tur alene, og på veien møter de to jenter fra klassen. På vei hjem kysser de jentene, sannsynligvis for 1 gang. De kommer sent hjem, men foreldrene kjefter ikke på dem, selv om guttene hadde forventet det. Den natten har en av guttene en drøm om en klokkeforretning, hvor det var tusenvis av klokker, men ingen viste samme tid.

Nå skal jeg prøve meg på en liten tolkning av novellen, så dette er mine tanker om hva jeg tror forfatteren vil få fram: Det faktum at guttene velger en annen løype enn den foreldrene hadde lagt opp for dem, tror jeg er et tegn på idealtiden deres. Og når jeg sier idealtiden deres så mener jeg at det finnes en tid for alt. Det finnes en tid for å begynne i barnehagen, på skolen, og det finnes en tid for å vokse opp. Med det mener jeg at livet er en idealtid, men at alle har forskjellig idealtid! Denne gangen var det de to guttene sin tid til å gjøre noen selvstendige valg og gå sin egen vei.

Jeg tror foreldrene var klar over at denne tiden ville komme, og at det var derfor de reagerte som de gjorde. De skjønte at nå begynner guttene å vokse opp, og det er bare sånn det er. Alle må igjennom det en eller annen gang, og foreldrene har opplevd det de også, så de skjønte hva de gikk igjennom. De forsto at dette er en utforsking og eksprementeringsfase hvor de kommer til å lære mye, men at det også kommer til å gå over.

Drømmen til den ene av guttene var veldig viktig i denne novellen. Jeg har tolket de mange urene og de forskjellige tidene som et symbol på livets idealtid. At alle har sin idealtid, men at den er forskjellig fra person til person. Jeg kunne sagt mye mer om denne novellen, for den er veldig interessant, men tror det holder for denne gang. Så kan jeg avslutte med å fortelle hvorfor jeg liker den så godt. Det er nettopp fordi den er et eksempel på hva som skjer i ungdomstiden og den viser også at det er en normal prosess som alle skal igjennom.

Sammenligning

Jeg har valgt å sammenligne disse tre bloggene: En blogg om gatemote i Oslo, en blogg av Petter Solberg og en blogg om en svenske som bor i Norge. Oppgaven var som følger: Sammenlign tre blogger med tanke på utforming, oversikt, funksjon osv. Grunngi hva du liker/ ikke liker ved bloggene.

Bloggen om gatemote i Oslo synes jeg, uavhengig om jeg er så veldig interessert i innholdet, hadde en fin utforming. Den var ganske enkel og grei, men den var også ren og stilfull. Dette gjorde at siden jeg likte det som var der, ikke ble forstyrret av andre unødvendige ting, men ble mer interessert i resten av bloggen. Dette var helt omvendt av Petter Solberg sin blogg, for her var det så mye krimskrams at jeg ble helt forvirret. Jeg måtte bruke en god del tid på å finne ut hva som var hva fordi det var så mye forskjellig der. Det kan jo være greit å ha noen av de "applikasjonene" han har der, men jeg synes det ble litt vel mye. Jeg skal ikke si at den var kjedelig, men det ble bare litt for mye av det gode. Bortsett fra dette så synes jeg det var kult at han hadde bilde av seg selv som bakgrunn, det gav et plusspoeng til utformingen. Den siste bloggens utforming var enda enklere og enda greiere enn den første. Her har svensken satset på rema 1000 sitt uttrykk "det enkle er ofte det beste" og jeg liker det! Det var en fin blåfarge som bakgrunn, men jeg syns det kunne vært litt variasjon på en eller annen måte.

Med tanke på oversikt i disse tre bloggene vil jeg si at den første og den siste var best. Her kunne man se ganske kjapt hva man kunne trykke på for å få vite mer, og det var satt sammen på en slik måte at det hang sammen. På Petter Solberg sin blogg synes jeg ikke det var så veldig lett å få god oversikt. Den er ganske rotete, og det er så mange ting der at jeg blir forvirret og ikke vet hva som hører til hva.

Alle de tre bloggene har en eller flere funksjoner. Men alle er ikke like nødvendige og noen kan gi bloggen et negativt inntrykk. Når jeg sier dette tenker jeg på Petter Solberg sin blogg. Han har som jeg sa tidligere litt for mange ting på bloggen sin. For å nevne noen: VG nett linker, nyhetsartikler, annonser fra google og mms. Gatemote i Oslo bloggen syns jeg er den med best funksjon. Her har du tre hovedkategorier som forteller det viktigste om det bloggen handler om, nemlig gatemote i Oslo. Den siste bloggen, om svensken i Norge er helt grei med tanke på funksjon. Den inneholder minimalt med lenker og pekere, kunne kanskje vært noe ekstra her, men den fungerer fint.

I mine øyne var Petter Solberg sin blogg dårligst. Det tok for lang tid å finne frem til det jeg ville der. Det kunne vært moro med noen av de "applikasjonene" han hadde, men jeg syns det ble for mye. Den bloggen jeg likte best av disse tre var den om gatemote i Oslo. Den hadde ikke noe unødvendig, men det som var der var både fint og oversiktlig.

Konkrete tanker om nynorsk

Hei igjen!


Denne uken har vi fått i lekse å enten skrive om tematikk rundt en eller flere noveller vi har hatt om, eller å skrive ned noen konkrete tanker om hva vi kan gjøre for å bli bedre i nynorsk. Jeg valgte, som du kanskje har skjønt -det siste.

Nynorsk, eller sidemål som det heter, er ikke et fag jeg er spesielt glad i. Men det skal jeg ikke skrive om her. Jeg skal derimot fortelle hva jeg har tenkt til å gjøre for å bli bedre i dette faget, slik at jeg får en god karakter. Det jeg tror er viktigst i nynorsk, for at man skal kunne klare å skrive det er å pugge regler. Pugge regler for hvordan man bøyer verb, substantiv og adjektiv. Dette har jeg allerede begynt med, men det tar tid før det kommer ordentlig inn. I tillegg er det viktig å lese tekster på nynorsk, sånn at man lærer seg ord og uttrykk som er forskjellig fra bokmål.

En god øving på bøying av verb og slikt ligger på internett, og vi har allerede tatt den i bruk gjennom skolen. Det er nok en god idé å bruke et par timer til inne på de sidene. Dessuten vil jeg bruke tid på å gjøre meg kjent med den nye fine nynorsk-ordboka jeg har kjøpt, og se gjennom grammatikken der, og også ord som er forskjellige fra bokmål.

Helt tilslutt la jeg inn et bilde av han som oppfant nynorsk, nemlig Ivar Aasen:)

HALLO

Jeg har ingen katter, ingen hunder og ingen hamstere. Men jeg har norsk, og nå fikk vi nettopp en oppgave av Ingunn. Den fortalte at vi skulle lage en blogg på internett. Det har tatt litt tid, jeg skjønner ikke så mye, men nå tror jeg at jeg skal klare å legge ut et såkalt innlegg.

Innlegget inneholder interessante ting som ingen bortsett fra Ine interesserer seg for. For eksempel iskrem, ildere og irriterende saker som skjer på itslearning!

Akkurat nå sitter Maria Christoffersen og blogger for harde livet, hun svetter over tastaturet, sminken renner nedi sprekkene på knappene, hun burde fått tak i et svettebånd eller ti. Men jeg tror bloggen hennes blir superbra, den er over en halv side lang!

Rishab Chawla derimot, han sitter på høyresiden og fisker etter komplimenter. I tillegg danser han til en sang av Colbie Caillat som heter Bubbly. Knipser med fingerne og tar helt av. Vi har jo tross alt norsk, ingenting skal holdes tilbake!